Det var det miljømøtet

Det går en linje fra Rio via Kyoto til København; gigantiske miljøkonferanser som skulleta fatt i de menneskeskapte miljøproblemer vi sliter med på planeten Tellus. Alle møtene begynner med voldsomme forventninger , bryter sammen i et mareritt av ulike forslag og ender med en tynn overenskomst som blir et slags valg på en eller annen hylle.
Det er og blir en illusjon at vi kan bygge enighet i alle verdensdeler og mellom alle nasjoner: vi bør av hensyn til FNs troverdighet nå gå inn i en annen type konsesnusbygging. Begynn med de nasjoner som er enige om målene og la så de som vil blokkere, stå utenfor eller ødelegge inmternasjonale forpliktende avtaler, bli frosset ut av det internasjonale samfunnet.
Når en håndfull nasjoner greier å ødelegge alle gode hensikter i miljøkampen, må vi begynne å bygge handlingskraft nedenfra og på tvers i regioner der enighet kan bygges. Vi må la rebellene og sabotørene i klimakampen få smake egen medisin: vil de ikke være med, får de også ta følgene. Internasjonal boikott, sanksjoner og direkte økonomiske straffetiltak vil sikkert myke opp en del av motstanden mot å ta miljøløft. Harmonimodellen til FN funker bare ikke lenger.
Dessuten kan vi spare miljøet for flere klimafiendtlige og miljøskadelige konferanser med førti tusen tilreisende.